Flere av mine venner misunner meg jobben min. For det første er den veldig hyggelig, for det andre er den jo godt betalt, men kanskje aller viktigst er det at den er stabil. Og den er stabil på flere måter. Jobben til broren min fikk har medfart under finanskrisa, og nå tjener han mye mindre enn før. Min jobb, som er nyttig både for mennesker og miljøet, er derimot svært stabil. I tillegg er den offentlig, oh joy. Men den mest merkverdige stabiliteten er at tingene som kommer inn, alltid kommer i tide.

I sommer lette jeg land og strand rundt etter solbriller som ikke var for moteriktige og som kledde meg. Veldig, veldig få solbriller kler meg, og jeg hadde med andre ord store problemer med å finne noen jeg likte. Så kom det inn et par solbriller, store og oransje. Febrilsk grelle, for å si det mildt. Men alt kler den smukke, og gjett hvem som ble intervjua på Øya-festivalen som en av de fem kuleste solbrillebrukerne de fant?

Dog, senere om sommeren merka jeg at jeg burde ha et etui til brillene, sånn at jeg kunne ha dem i veska. Jeg gikk og kjøpte et på Brilleland, men jada, du gjetta riktig. Dagen etter kom det inn et solbrilleetui, yay.

Like etter at det begynte å bli litt kaldere, skulle jeg ønske at jeg hadde et skjerf som var litt varmt, fint, men ikke for prangende. Neste gang jeg var på jobb kom det inn en dame med en del søppel, men også noen uåpnede skjorter og et skjerf (med merkelappen på!) som hun la i ombrukshylla. Det var langt, akkurat passe varmt og ensfarga i en myk blåtone. Lucky me!

Den følgende historien er om det nest mest episke som har kommet inn. En venn av meg klaget over at kontorstolen hans var i dårlig stand, og for lulz (på tull) sa han at jeg skulle si ifra om det kom inn noen på jobben min. Vi lo av det og slo oss til ro med at det neppe kom inn så store ting, men sannelig. Ikke så altfor lenge etter kom det inn en kontorstol i helt OK stand. Jeg testet den, og sendte et bilde til kameraten min og spurte om han ville ha den. Det ville han, og nå står den på rommet hans og er til daglig nytte. At noen ville kvitte seg med den er bittelitt ubegripelig.



Men som jeg sa, det var det nest mest episke. Jeg skal ikke legge ut om det nå, men la oss bare si at jeg følte jeg trengte en skanner..

To dager på jobb denne uka betyr to dager med fasinasjon over alt folk kvitter seg med. I det siste har folk kvittet seg med veldig mye service, særlig fargerik porselen. Jeg har tatt en del kopper og gitt bort en del til venner av meg, men siden jeg blogget om koppene sist uke, får det bli noe annet nå. Det kom nemlig inn en del klær sist. Klærne som kommer inn går til Fretex og skal leveres i gjenknyttede plastposer og helst være brukbare. Det er ingen hemmelighet at Fretex får inn altfor mye, så det er viktig at det gjøres forskjell på klær som skal kastes og klær som skal gis bort. Fretex blir heller ikke alltid like glade for gamle sko og sekker osv, som ofte bærer større preg av å være brukt, eller som er mer problematisk å rense og selge videre, på en eller annen måte. Uansett, så kommer det ofte inn poser det ikke bare er klær i, og en stund det ikke kom noen innom og jeg hadde veldig lite å gjøre, gikk jeg gjennom kassene for å se om noen hadde kastet noe feil. Desto tidligere man retter opp en eventuell feil, desto bedre.

Etter å ha flyttet litt porselen fra glasskassa til porselenskassa, og rent metall fra elektronikkkassa, så jeg at det var noen poser med sko og sekker i kassa for klær. Jeg tok opp den ene, så at skoene så nesten helt ubrukt ut, og tok ut veska av posen. Jeg har ikke fått noen instrukser på om Fretex vil ha inn vesker, men dersom den var i dårlig stand ville den passet bedre i kassa for brennbare ting. Den var ikke i dårlig stand, faktisk var den i meget god stand, og jeg bestemte meg for å sette den i ombrukshylla, som er hylla på stasjonen der besøkende kan forsyne seg av ting som er for fine til å kastes.

Da jeg så den på avstand slo det meg at den ikke bare var i god stand, men faktisk veldig fin også. Jeg tok den med inn på det lille avlukket som fungerer som kontoret mitt og så nærmere på den. Jeg hadde med meg Mac-en min den dagen, og den passet perfekt i veska. Yay! Da var det ingen tvil om at den skulle bli med meg hjem i kveld. Veska ser altså slik ut:


Hva kan egentlig få noen til å kvitte seg med en så fin veske? Den er ganske moteriktig. Det kan vel egentlig både veie for og imot å kvitte seg med den, alt ettersom hva man føler om mote, men jeg gir stort sett blanke. Den er ikke så veldig stor, men den har akkurat plass til en 13 tommers MacBook. For meg er det en ganske grei tommelfingerregel på at en veske er stor nok. Noe særlig beskyttende er den nok neppe, det kjennes ikke ut som om det er ekte skinn heller. Reima begynte å miste festet på den ene siden, men det tok bare et par sting før den satt som støpt igjen.

Det finnes nok grenser for hvor mange vesker man trenger, tro det eller ei. Og vesker begynner å bli en populær ting å få kasta etter seg. På Øyafestivalen i fjor fikk alle frivillige en veske, i år fikk alle en bag, de fleste slang seg mer eller mindre på skuldervesketrenden som hadde en bølgetopp nylig, og ellers plukker man jo med seg vesker overalt. Selv jeg, som ikke har tenkt at jeg har særlig mange vesker, fant ut at jeg etter i sommer plutselig hadde kommet opp i seks vesker. Det er mer enn jeg har behov for. Kanskje var det en lignende situasjon som fikk den forrige eieren av denne veska til å kvitte seg med den. Heldigvis fant hun ut at den fremdeles kunne gjøre nytte for seg, og kastet den ikke rett i søpla, men gav den bort. Det er jeg veldig glad for. Fin, rød veske? 1-Up!

Noe av det mest progressive, men samtidig av det viktigste i hele verden, er språket vårt. Språk er på mange måter som farger. De kan vannes ut, men også blandes med hverandre. Noen språk blandes til fine farger, f.eks. skandinavisk, blandingen av de skandinaviske språkene, imens andre blir mer dunkle og uklare, men sjarmerende på sin måte, slik som indisk og engelsk.

I og med at jeg skriver norsk er det vel naturlig at dette skal handle om norsk. Norsken har alltid blitt ispedd nye ord og uttrykk, det være seg tyske, danske, svenske, franske, ja, i grunn de fleste land vi har hatt kontakt med opp gjennom historien. Naturligvis har vi også blitt ganske farget av engelsken, som på mange måter har farget en hel verden. Engelsk kultur, fra både Storbritannia og statene, er blitt en av de største importvarene i alle verdens land, for ikke å snakke om i Norge. En betydelig andel av høyere norsk utdanning går på engelsk, veldig mange norske band skriver tekster på engelsk og mange av slangordene bland både ungdom og voksne har sin opprinnelse fra engelsk.

Jeg er selv dessverre utsatt for en ganske grov trend av engelske slangord som følger med en viss ungdomsinteresse: Nerding. Veldig mange begrep er vanskelige å oversette, og mye av slangen er forkortelser. Her er en snever og svært ufullstendig liste over de viktigste slangordene og forkortelsene, og en kort forklaring, så skjønner dere tegninga.

lol/lulz/lål - forkortelse for "laughing out loud", brukes når man synes noe er morsomt.
own/pwn - verb, å eie noen, altså å slå dem i spill, utklassere noen i en diskusjon eller i det hele tatt vise seg overlegen noen
wtf - forkortelse for "what the fuck". Er det nødvendig å si mer?
epic - når noe er storslagent. Brukes til å beskrive begivenheter eller som et underbyggende ord, f.eks. epic lulz - noe som er usedvanlig morsomt
fail - å mislykkes, eller noe som er mislykket. Epic fail brukes om noen som mislykkes totalt i noe.

Det har vært flere mislykkede forsøk innad i min vennekrets på å forsøke å bruke fornorskede versjoner av noen av de viktigste uttrykkene og glosene. En klassiker er haha i stedet for lol, men den er jo ganske selvsagt. Særlig i dataspill som innebærer bruk av våpen og magiske gjenstander kan fornorsking av ordene være ganske vanskelig, da spesielt når spillene som oftest er på engelsk. Noen enkle oversettelser er f.eks. hagle i stedet for shotgun, og pistol i stedet for gun. Sammensetninger av de forskjellige glosene kan derimot være vanskelige å finne tilfredstillende oversettelser til, men her om dagen fant jeg på noe gøy.

Når man spiller skytespill der noen kan bruke en sniper, eller et skarpskyttergevær, som det så enkelt heter på norsk, kan det være lurt å holde seg litt i det skjulte. Dog vil det ofte være noen som, for å få oversikt over banen(eller map-en), stiller seg på et høyt punkt og speider. Da er man det som kalles sniper-bait, og om man gjør sånt, da er man n00b, eller spiller som en fersking, på godt norsk. Da jeg her om dagen spilte på nettet (eller gama online) med kameraten min, var det noen på laget mitt som var såkalt sniper-bait, og ble brutalt skutt ned. Jeg skulle forklare dette til kameraten min og endte opp med å be ham om ikke å være "snikskyttersnop". Det klinger faktisk nesten litt godt, og om det ikke er et kult og hipt ord i seg selv, så har det i det minste litt underholdningsverdi, bare prøv å si det. Nesten så det kiler litt.

Snikskyttersnop? 1-Up!

Av de koppene det er bilde av, var det tre av den gule og to av den blå. Den største skavanken på koppene, er det lille skåret av glasur som mangler nederst på den grønne, som var den fineste koppen. Annet enn det er koppene helt fine. På undersiden av de gule er det til og med klistrelapper med strekkoder. Det ser ikke ut til at de har vært vasket engang, ikke spesielt grundig, i hvertfall. Jeg gjetter at dette er kopper som har stått og støvet bort i et skap, og som noen ikke lenger hadde bruk for. Nå har i det minste noen av dem fått seg et nytt hjem.

Dette må bare være tidenes t-skjorte. Og så passer den utrolig bra til denne siden. I'm so getting one. Du finner den på www.sharkrobot.com, som for øvrig er en genial side. Der har de skjortene til en av mine favorittegneserier, VGCats.

Jeg jobber i en gjenbruksstasjon, der osloboere kan levere inn sitt skrot og gods til resirkulering og ombruk. Begge alternativene er flittig brukt, og det er ikke annet enn kjempebra. Jeg må innrømme at det ser lyst ut for framtida, når vi nå får mer og mer kildesortering i Oslo. Ombrukskroken er flittig besøkt både av de som kommer og kaster ting, og folk som bare kommer forbi, og av og til er det noen virkelige skatter der. I denne delen av bloggen skal jeg hver uke blogge om en skatt jeg har funnet der, som noen har villet kvitte seg med, men som jeg nå drar stor glede av.

Dagens skatt er et Creature 2.1 fra JBL, et forsterkersett med to små forsterkere og en subwoofer. De fungerer helt fint, og jeg kan ikke forstå at noen vil kvitte seg med dem. Jeg har koblet dem til både iPoden, Macen og tv-en min, og nyter nå mye bedre lyd enn før. De gir ikke helt topp lyd, men de var tross alt gratis, så jeg skal ikke klage. Jeg håper den som kvittet seg med disse gjorde det fordi han eller hun fikk seg et bedre anlegg, og ikke fordi de trodde dette var ødelagt.

Det er vanvittig hva folk kaster og kvitter seg med, men dette er av det beste som har kommet inn hittil.

JBL Creature gratis - 1-Up!

Musikk er en basisvare, den er tilgjengelig for alle og for tiden går det inflasjon i medier som tilbyr musikk både gratis og veldig billig. På Spotify og radio er det lett å høre både ny og gammel musikk, og i enhver hipp klesbutikk med respekt for seg selv spilles det musikk. Alle har en musikksmak, de som påstår ikke å ha det vet det bare ikke ennå. Å like alle typer musikk er også en smak, slik som andre kan avsky enkelte sjangre, band og ikke minst utøvere.

Noe av det gøyeste med alle former for kunst og underholdning, egentlig det meste, er å kunne gjøre det selv. Å kjøpe en veske ferdig i butikken, eller laste ned en ferdig sang på iTunes, kan være kult nok, og du kan være sikret et kvalitetsprodukt. En stor del av moroa er derimot borte, nemlig prosessen med å lage produktet. Det finnes kor som påstår at alle kan synge, spill som later som om du kan spille gitar og hundrevis av hobbybøker der du lærer alt fra å lage trolldeigfigurer til å bygge din egen blomsterkasse. Billig kvalitetstid med musikk man lager selv er derimot vanskeligere å oppspore. Man kan få lyst til å spille gitar for å kunne underholde litt rundt leirbålet (les; episk sjekketriks som funker på begge kjønn), men det kan by på problemer for noen. Noen kan låne en gitar av en kamerat og lære seg det på Internett, andre har råd til å bruke 700 kr på en kassegitar de ikke helt vet om de vil fortsette å spille. De andre, derimot, som enten er for late til å spørre rundt etter en gitar til låns eller ikke tar seg råd til å eksperimentere, havner utenfor. De går glipp av noe av det mest givende mennesker kan foreta seg, nemlig å spille musikk.

Jeg er selv i den heldige situasjonen at jeg behersker flere instrumenter, og kan underholde både meg selv og andre med å spille. Noe av det mest givende i livet mitt er å spille og skape musikk selv. I tillegg begynte jeg å spille musikk da jeg var liten, når hjernen er mest klar til å lære seg nye kunster. Å lære seg et nytt instrument etter at man har blitt 16-17 går straks mye tregere om man ikke er født spesielt musikalsk. Da er det stadig flere som detter utenfor, man synes det er for vanskelig å lære seg et instrument, og siden alle man kjenner som spiller har spilt siden de gikk i bleier, har man ingen motivasjon til å begynne.

Musikk er også dyrt. Kjøper du en gitar til 200 på SmartClub er sannsynligheten stor for at den låter balle etter under 6 måneder, at den er vanskelig/umulig å intonere eller at den har andre skavanker som gjør at spillinga ikke ble så kul som man først hadde trodd. Skal man ha en skikkelig gitar burde man ut med minst 1200. Minst! Spilletimer koster også vilt mye, og det er slettes ikke alle som har disiplin eller tålmodighet nok til å lære å spille gitar på Internett.

Men det finnes en mulighet til å lære seg noe enkelt som kan kombineres med sang - og det er helt gratis. På hovedbiblioteket i Oslo kan man nemlig låne seg en ukulele og en ganske god lærebok i inntil 4 uker. Ukulelen er det minste medlemmet i gitarfamilien, med bare fire strenger, og er veldig lett å lære seg. I tillegg låter mange ukuleler utrolig fint, og man kan enkelt søke opp akkorder på stort sett hvilke sanger som helst man vil lære seg.

Javel, så har Espen Lind gitt ukulelen et ufortjent smørbukkstempel, men la nå ikke det ødelegge noen ting. Man må ikke bruke ukulelen til silkemyke falsettlåter. Det er ikke alle de som vil spille el-gitar som vil spille virtuos tungrock, og alle som vil spille trompet har ikke bare flaggsignalet og Gammel jegermarsj for øyet. Det finnes veldig mye musikk, og mye av den kan spilles på ukulele. Det beste jeg hittil har funnet er et arrangement i A-dur (ev. G-dur om ukulelen er stemt i C) av hovedtemaet i 4. satsen av Beethovens 9. symfoni i D-dur. Tro meg, du har hørt den. Dette arrangementet er utrolig enkelt å spille, men samtidig fantastisk fint.

http://www.akulele.com/tabs_ode_to_joy.html

Her finner du tablaturet, samt en koselig og herlig hjemmeinnspilt .wav-fil av hvordan det skal høres ut. Joseph Todaro, som driver siden, er en ukuleleguru som produserer, promoterer og underviser i ukulele, alt via Internett. Etter fire uker med en gratis ukulele og en bok, er sannsynligheten stor for at du vil fortsette å spille. Da linkes det til brukbare ukuleler til en billig penge, og ukuleler til en månedslønn, til enhver smak.

Det finnes mange butikker i Norge som selger ukuleler, men når du kjøper en billig ukulele er det én ting som er viktig: få en med riktige stemmeskruer. Stemmeskruene er mekanikken som sitter der strengene festes, på hodet til ukulelen. Det er med disse man stemmer ukulelen, og om disse bare er pinner (friction tuners) som er stukket gjennom hodet, så holder ukulelen dårlig på stemminga, og spillegleden forsvinner. Har de derimot tannhjul (geared tuners, eller "gitarmekanikk", som noen norske websider kaller det), og stikker ut på siden av hodet, som på en gitar, så holder instrumentet seg bedre stemt. Finner du ikke noe du liker i norske butikker finner du garantert noe på eBay.

Jeg håper noen får lyst til å lære seg å spille ukulele, det er et veldig lettvint og koselig instrument, og man imponerer hvem som helst om man kan spille noen litt originale sanger på ukulele. Så til slutt: Her er noen sanger som er kule å spille på ukulele:

Fixing A Hole av The Beatles
Like Dylan In The Movies av Belle and Sebastian
Y.M.C.A. av Village People
Kids av MGMT

Gratis ukulele på biblioteket: 1-up!

Har du et behov for å lese om filosofiske, humoristiske og samfunnskritiske tanker og beskrivelser av noen av livets kvaliteter og snurrepipperier? Interesse av å lese om de beste stedene å finne tablatur og noter til ukulele, fantastiske plagg og sko man finner på Internett samt hva for slags perler folk kaster og ønsker å kvitte seg med? Da har du kommet til rett blogg.